Kjersti Andvig

En giljotine var en ny form for henrettelse som kom i Frankrike under den franske revolusjon. Tidligere tok henrettelsene form etter hvilken samfunnsklasse menneskene var i. Var en fattig fikk en gjerne en pinefull død med tortur. De rike ble henrettet med hengning som var en mindre pinefull død. Det var en fransk lege med navnet Guillotin som anbefalte en mer "human" måte å utføre henrettelse på, derfor ble giljotinen laget. Nå skulle alle mennesker, uansett stilling i samfunnet, lide samme dom.

Kjersti Andvig er kjent for sin giljotine (Coup de Grâce) som hun har strikket. Den ble stilt ut på den internasjonale strikkeutstillingen Strikknikk på Kunstundustrimuseet i Oslo i 2007. Hun strikket denne giljotinen som en protest mot dødsstraff. Hun sier at hun har tro på at kunst kan utvide folks perspektiv. Tidligere hadde Andvig hatt regelmessig kontakt med en av fangene i Texas med dødsdom. Denne fangen fikk dommen ettersom han tok livet av sine adoptivforeldre. Målet var å lære drapsmannen å strikke, hun hadde et fint bilde i hodet av at hun og fangen satt på hver sin side av glasset og strikket. Det gikk ikke helt som planlagt, hun fikk et sterkere forhold til denne drapsmannen, dødsdommen ble derfor en tragedie. Et av hennes andre verk er direkte inspirert av dette. Hun fikk målene til cella som drapsmannen var i, og strikket den i målestokk 1:1.

Strikking har også blitt brukt under den franske revolusjon for å sette folks tanker om dødsstraff i perspektiv. I nærheten av giljotinen sto det folk og strikket, og de lot en maske falle for hver gang et hode ble kappet av. Da kunne en se i slutten av dagen hvor mange som hadde blitt henrettet, og det var mange.

Kunsten hennes kan ansees som politisk kunst, nettopp på grunn av hennes sterke meninger om dødsstraff som hun uttrykket gjennom verkene sine. Sammen med giljotinen står det "Coupez Leur la Tête" som betyr "Kapp av dem hodet". Det var noe folk ropte under henrettelsene på 1700-1800-tallet. Det var altså undeholdning før i tiden å se på henrettelser. Denne holdningen har mange steder forandret seg i dag, henrettelser er ikke like hverdagslige i dag over hele verden. Mange steder har henrettelse blitt avskaffet, i Frankrike ble giljotinen brukt fram til dødsstraff ble avskaffet i 1981.

Da jeg først så bildet av giljotinen, forsto jeg at den skulle provosere, eller i hvert fall få folk til å tenke. Jeg tenkte også at den skulle fortelle oss noe om dødsstraff, og mest sannsynlig få oss til å tenke nytt og anderledes om det, ettersom den var strikket. Å strikke er for mange en hverdagslig fornøyelse, og det var også henrettelser under den franske revolusjon. Jeg mener også at holdningene folk har i dag, muligens kan forandres enda mer. For eksempel hvordan dødsstraff blir utført i de muslimske landene der henrettelsene blir utført med steining. Der er det også forskjell på jenter og gutter. Jentene blir for eksempel gravd lenger ned i jorda, slik at de får mindre sjanse til å komme seg bort ifra steiningen. Jeg mener at disse landene ligger lenger bak en hva den vestlige verden gjorde under den franske revolusjonen, kanskje skulle de også fått en opplysningstid?