Propagandakunst

Dette er propagandaplakater av kinas kommunistleder Mao. Mao var leder i hele 41 år, fra 1935 til hans død i 1976. Som vi ser blir Mao framstilt på en meget positiv måte, og som en stor leder. På begge plakatene har han lys bak seg, akkurat som en Gud. Mao er plassert øverst, og størst, for å vise hans stilling; han er lederen over folket. Under Mao er folket, og på begge plakatene jubler de og hyller han. Folket blir framstilt som fornøyde med sterkt pågangsmot for å opprettsholde Maos styre. I propagandaplakater blir ofte innbyggerne, folket, framstilt. Disse blir framstilt som fornøyde og sterke. Dette er et virkemiddel for å prøve å vise hva politikken gjør med samfunnet; og da vil de selvfølgelig framstille det positivt. Og det er nettopp dette som gjør at det blir en propagandaplakat; de skal overbevise og få menneskene til å ta stilling til saken.

Propaganda er i dag for mange et negativt ladd ord, nettopp på grunn av dens virkning for store partier/styreformer som nazismen og kommunismen. Disse ble store på grunn av propagandavirksomheten. Gjennom reklamer, plakater og taler ble menneskene manipulert til å tro at politikken var bra for samfunnet, at det var det beste alternativet, men i stedet foregikk det massemord og elendighet.

I kina i dag, er Mao for mange fortsatt en viktig og stor mann. De ser opp til han for de lyse sidene hans; han gjorde skolene og helsevesenet gratis for alle, og alle fikk arbeid. Fattigdommen gikk også kraftig ned under hans styre, og levealderen steg. De mørke sidene til Mao er derimot ukjent for mange, og det blir heller ikke snakk om de. Dette er på grunn av propagandaens styrke. Det som ikke ble tatt opp i plakatene eller talene var at flere millioner, noe mellom 40 og 70 millioner, mistet livet på grunn av hungersnød (som Mao førte til) og henrettelser.

Selv om Propaganda er et negativt ladd ord for mange, er det fortsatt i bruk. Valgkampanjen til Obama besto av blant annet plakater av han, og disse kan sammenlignes med plakater av Hitler, Stalin, Lenin osv. Her er et eksempel:

Paris

I høstferien dro jeg og kjæresten min, Nicholas til Paris. Evelyn ga meg i oppdrag å skrive om Paris, ikke at jeg helt vet hva jeg skal skrive om. Men som de fleste vet er det mange severdigheter å få med seg i denne flotte byen, som for eksempel Eiffeltårnet som dere kan se på bildet. I tillegg til Eiffeltårnet kunne vi se den vakre, gotiske katedralen; Notre Dame. Den var spesielt vakker om kvelden. Området rundt denne katedralen var også fantastisk; lysene langs elven, og restaurantene i Latinerkvarteret.
En annen basilika som var verdt å få med seg, er Sacre Coeur som ligger på den høyeste toppen av Paris, i Mont Martre. Denne kirken ble bygget til ære og minne for soldatene som døde under den franks-preussiske krigen på slutten av 1800-tallet, men ble fullført etter 1. verdenskrig. Her gikk vi helt til topps i basilikaen (ca på samme høyde som Eiffeltårnet), og fikk utsikt over hele byen Paris. Ikke langt ifra Sacre Coeur finner vi Moulin Rouge som mange kjenner igjen fra filmen med Nicole Kidman og Ewan McGregor. Jeg ble litt skuffet, for jeg forventet at Moulin Rouge skulle være større og gjøre mer utav seg.


Shopping i Champs-Élysées er også noe en bør gjøre om en er i Paris, men hvis budsjettet er lavt, er det like fint å bare gå langs gaten, og i enden får en også se Triumfbuen som ble påbegynt under Napoleons-tiden, og som ble bygget for å feire keiseren.
Noe av det første vi besøkte i Paris var Louvre, og da måtte vi selvfølgelig få med oss Mona Lisa. Skulle gjerne husket litt mer fra kunshistorietimene, for da ville jeg kunnet mer om mange av maleriene. Jeg kjente igjen mange malerier, men kunne lite om de. Men interessant var det forde.Her ser vi noen som kopierer maleriet. Vi fant slike malere flere steder på museet.
I tillegg til Louvre besøkte vi Pompidou-museet som tar for seg samtidskunst. Blant annet kan vi se malerier av rothko, matisse, og noen av Picasso. Museet tok for seg både skulpturer og malerier. Selve bygget var interessant utformet. Jeg anbefaler å besøke dette museet til de som skal til Paris.


Dette bildet er tatt på veien opp i Sacre Coeur. Arkitekturen så slik ut i hele byen, vakker og detaljert. De fleste gatene var også enveiskjørte. Dessverre fikk jeg et dårlig inntrykk da vi satt på toget på vei inn til byen, på grunn av all slummen. Det var fattigdom helt fram til siste stopp.

I denne perioden hadde vi om Street Art på skolen, og jeg tenkte derfor at jeg kunne finne noe Street Art i Paris, men dessverre var det ikke så mye å finne som jeg forventet. Men jeg fant noe annet interessant.
Slike bilder kunne vi finne noen steder på slike bygningsvegger. Mest sannsynlig er disse blitt laget lovlig siden de er så store og befinner seg midt i byen. Ser heller ikke ut som det skal provosere eller fortelle oss noe særlig. Fant ikke ut hva det var, for hvem skulle jeg spørre?

Helt til slutt vil jeg si at oppholdet i Paris var fantastisk, til tross for at det ble mye spasering. Fikk oppleve masse på bare 5 dager. Vil anbefale andre kjærestepar, og selvfølgelig vennepar eller familie, å gjøre det samme. Var utrolig flott arkitektur, mange bra restauranter, og mange spennende severdigheter. En særegen kultur en bare finner i Paris.

Rolf Groven, Ubåt i Hardanger

Rolf Groven er en norsk kunstner som har laget mange malerier. De fleste av hans malerier er inspirert av andre malerier, og mange av disse er fra romantikken. Ofte forandrer han motivet til noe som foregår i nåtid, eller til noe som kommer til å skje i framtiden. Disse forandringene henger sammen med hans kritiske syn på samfunnet som for eksempel global oppvarming og forurensing.

I dette vedlagte bildet har han tatt inspirasjon fra Tidemands og Gudes bilde; Brudeferd i Hardanger. Han har byttet om robåten med krigsskipsvrak, og stavkirken med styrtet fly, og båthusene ved kaien har han byttet ut med et moderne bygg med radiosender på taket. I himmelen kan vi også se røyksky etter fly. En annen ting som jeg også legger merke til er fargene. I det originale bildet er fargene varme, mens i Grovens versjon bærer bildet en kjølig stemning; fargene er kalde. Utenom disse forandringene, ser bildet nokså likt ut.

Det er tydelig å se hans budskap i dette bildet, han prøver å illustrere hva krig fører med seg, og generelt hvordan den moderne verden oppfører seg. Restene etter krigen ligger nå og forurenser i det som har vært et vakkert landskap. Jeg får et inntrykk av at han ser på krig som at ødelegger samfunnet mange steder, ikke bare naturen men også kulturer og mennesker, og dette vil han uttrykke gjennom kunst.

Jeg synes denne formen for kunst er nyttig, for Groven understreker temaet med nettopp det å forandre et klassisk, nasjonalromantisk bilde. De fleste har sett bildet "Brudeferd i Hardanger" og tenker på dette som et erkenorsk, vakkert bilde. Når noen så ser det samme bilde, men med sunkne skip og styrtede fly, vil de definitivt legge merke til det, og denne kontrasten vil muligens få dem til å tenke over budskapet Groven prøver å uttrykke. Rolf Groven har også en annen versjon av dette bildet. Her er det et sunkent skip, søppel og siloer som preger bildet, og dette uttrykker med forurensing enn krig. Personlig synes jeg Grovens malerstil er interessant og stilig. Han har mange andre bilder som tar opp samfunnskritikk, og jeg er enig med mye av det han vil uttrykke. Jeg liker kontrasten mellom det nasjonalromantiske og det røffe og moderne.

Khiomassakren (Massacre de Chios)

Khiomassakren (originaltittel: Massacre de Chios ) er et berømt maleri laget av den franske maleren Eugène Delacroix som levde på 1800-tallet.

På bildet ser vi en mann på hest. Mannen på hesten er hevet over de andre menneskene, men også andre personer står høyere i bildet; mannen som sitter på steinen og mannen som tår i bakgrunnen med et våpen. Resten av personene på bildet ligger eller sitter på bakken, og de er undertrykket og de er i nød. Mange av disse ligger på sine knær og "bønnfaller" de hevede personene, og noen gråter på hverandres skuldre. Mange av disse personene er tynt kledd, og noen nesten nakne. Vi legger spesielt merke til en tynt kledd person som ser ut til å bli misbrukt helt til høyre i bildet. De undertrykkede er sterkere belyst enn de hevede, og det ser ut som at kunstneren prøver å framstille deres følelser i bildet.
I bakgrunnen ser vi en gruppe mennesker som sikkert er i samme situasjon, vi får et inntrykk at opprøret/krigen innvolverer mange mennesker, og ikke bare de på bildet. Helt bakerst i bildet ser vi havet, som som får oss til å tenke at de befinner ser langs kysten. Himmelen er delvis skyet.

Bildet forestiller opprøret som ble slått ned på den greske øya Khios i 1822, der flere titusener grekere ble drept av de osmanske styrkene. Bakgrunnen til disse drapene var at øya Khios var under tyrkisk styre. Det var få tyrkere på øya, men allikevel hadde de flere privilegier, og grekerne var undertrykte. I 1822 begynte grekerne å gjøre opprør for å bli selvstendige, men da den osmanske krigsflåten ankom øya, trakk disse opprørerne seg raskt tilbake, og det sies at 44 000 mennesker mistet livet sitt, 50 000 solgt som slaver, og 23 000 flyktet. Ut i fra dette kan vi si at de hevede personene på bildet forestiller osmanerne, og de undertrykkede forestiller grekerne.

Maleriet er preget av den romantiske perioden med sine skildringer av krig og nød, og den opprørske undertonen. Det er malt slik at personene og landskapet ser realitisk ut, men en ser tydeligere penselstrøkene i dette bildet i forhold til bildene som ble malt under barokken der stofflighet skulle komme veldig tydelig fram. Personene i forgrunnen er tydeligere i forhold til personene i bakgrunnen, landskapet, himmelen og havet. I sin helet er fargene ganske utydelige, det er en rød-brun farge som preger bildet sammen med blå.
I det horisontale gylne snitt ser vi havet. Menneskene er også plassert i det gylne snitt. Vertikalt ser vi den skyggelagte mannen med våpenet står i det gylne snitt, og på høyre side hestens skyggelagte bein. Den blå fargen finner vi i himmelen, og den blir gjentatt i klærne til den sittende damen til venstre, og litt i klærne til den bønnfallende personen til høyre. Vi ser også en slags blå sky bak den skyggelagte mannen med våpenet.

Som sagt bærer bildet preg av romantikken, ettersom det ble laget i denne perioden. I romantikken var det mange steder vanlig å illustrere krig og frihetskamper, nettopp det dette bildet gjør. Det dreier seg om uavhengighetskampen på øya Khios.

Kjersti Andvig

En giljotine var en ny form for henrettelse som kom i Frankrike under den franske revolusjon. Tidligere tok henrettelsene form etter hvilken samfunnsklasse menneskene var i. Var en fattig fikk en gjerne en pinefull død med tortur. De rike ble henrettet med hengning som var en mindre pinefull død. Det var en fransk lege med navnet Guillotin som anbefalte en mer "human" måte å utføre henrettelse på, derfor ble giljotinen laget. Nå skulle alle mennesker, uansett stilling i samfunnet, lide samme dom.

Kjersti Andvig er kjent for sin giljotine (Coup de Grâce) som hun har strikket. Den ble stilt ut på den internasjonale strikkeutstillingen Strikknikk på Kunstundustrimuseet i Oslo i 2007. Hun strikket denne giljotinen som en protest mot dødsstraff. Hun sier at hun har tro på at kunst kan utvide folks perspektiv. Tidligere hadde Andvig hatt regelmessig kontakt med en av fangene i Texas med dødsdom. Denne fangen fikk dommen ettersom han tok livet av sine adoptivforeldre. Målet var å lære drapsmannen å strikke, hun hadde et fint bilde i hodet av at hun og fangen satt på hver sin side av glasset og strikket. Det gikk ikke helt som planlagt, hun fikk et sterkere forhold til denne drapsmannen, dødsdommen ble derfor en tragedie. Et av hennes andre verk er direkte inspirert av dette. Hun fikk målene til cella som drapsmannen var i, og strikket den i målestokk 1:1.

Strikking har også blitt brukt under den franske revolusjon for å sette folks tanker om dødsstraff i perspektiv. I nærheten av giljotinen sto det folk og strikket, og de lot en maske falle for hver gang et hode ble kappet av. Da kunne en se i slutten av dagen hvor mange som hadde blitt henrettet, og det var mange.

Kunsten hennes kan ansees som politisk kunst, nettopp på grunn av hennes sterke meninger om dødsstraff som hun uttrykket gjennom verkene sine. Sammen med giljotinen står det "Coupez Leur la Tête" som betyr "Kapp av dem hodet". Det var noe folk ropte under henrettelsene på 1700-1800-tallet. Det var altså undeholdning før i tiden å se på henrettelser. Denne holdningen har mange steder forandret seg i dag, henrettelser er ikke like hverdagslige i dag over hele verden. Mange steder har henrettelse blitt avskaffet, i Frankrike ble giljotinen brukt fram til dødsstraff ble avskaffet i 1981.

Da jeg først så bildet av giljotinen, forsto jeg at den skulle provosere, eller i hvert fall få folk til å tenke. Jeg tenkte også at den skulle fortelle oss noe om dødsstraff, og mest sannsynlig få oss til å tenke nytt og anderledes om det, ettersom den var strikket. Å strikke er for mange en hverdagslig fornøyelse, og det var også henrettelser under den franske revolusjon. Jeg mener også at holdningene folk har i dag, muligens kan forandres enda mer. For eksempel hvordan dødsstraff blir utført i de muslimske landene der henrettelsene blir utført med steining. Der er det også forskjell på jenter og gutter. Jentene blir for eksempel gravd lenger ned i jorda, slik at de får mindre sjanse til å komme seg bort ifra steiningen. Jeg mener at disse landene ligger lenger bak en hva den vestlige verden gjorde under den franske revolusjonen, kanskje skulle de også fått en opplysningstid?