Ørnulf Opdahl er en 66 år gammel maler og grafiker som regnes som en av våre beste, og bildene hans blir raskt utsolgt på markedet. I 1961 begynte han med studiene etter å ha gått yrkesskole med hovedvekt på maler- og dekorasjonskunst. Han fullførte studiene i 1965, og innen den tid hadde han allerede hatt sin første utstilling på Vestlandsutstillingen.
Gjennombruddet hans var i 1968 der han stilte ut malerier og trykk inspirert fra den undersjøiske verdenen. Stilen kunne minnes om pop-art på grunn av dens lette og lekne karakter. Dessverre fant jeg ikke noen bilder fra denne utstillingen.
I 1980 ble det en stor omvending i kunsten til Opdahl, for da ble lanskapet det sentrale i bildene, og det er det fremdeles. Før hadde mennesker og ting en større rolle i kunsten, nå er menneskene så vidt tilstede.
I de 10 årene han var i Oslo, hadde han alltid bilder av hjembyen Ålesunds landksap i hodet. Dette ble derfor hans motiv i alle bildene. Han flyttet til Godøya, som er ei øy utenfor Ålesund, i 1971 og ble raskt fascinert av landskapet rundt. Han prøvde å male det, men han klarte aldri å fange den rette stemningen. Det tok mange år før han fant den rette teknikken. De fleste ser tydelig at det er vestlandsk, og i alle fall nordisk naturpreget, og klarer å kjenne igjen stemningen
Teknikk:
Når han maler, bruker han røffe teknikker. Han fikk en kommentar en gang om at bildene hans var naturen i seg selv, og denne beskrivelsen syntes han passet veldig bra. Han legger gjerne et tykt lag med maling, og deretter bearbeider han dette; tørker, skraper og han bruker forskjellige redskaper. I tillegg bruker han også egg når han maler, og da bruker han både eggeplommen og eggehviten. For å se hvordan han gjør dette kan du klikke inn på denne linken som fører deg til en dokumentar av Ørnulf Opdahl: Dokumentar
I denne dokumentaren ser en også at han maler flere bilder av gangen, spesielt de små kvadratiske. Dette gjør han for å skape en større sammenheng mellom bildene hans.
Hva vil han med bildene?
Uttrykket i bildene er veldig sentralt, for Ørnulf Opdahl er ikke ute etter å provosere eller frembringe et annet slags budskap. Ørnulf Opdahl er heller ikke opptatt av at bildene hans skal se fotografiske ut, han vil bare uttrykke naturens nærvær og stemning. Dette kan vi se tydeligere og tydeligere for hvert år, for han abstraherer mer og mer som tiden går. I de nyere bildene ser vi at motivet er sterkt abstrahert, men allikevel kan vi forstå hva det er, og stemningen er der. Som for eksempel i dette bildet:
Ørnulf Opdahl sier han gjerne skulle malt abstrakt hele tiden, men i Sunnmøre er det nemlig slik at naturen abstraherer seg selv. For eksempel når det bygger opp til storm, og skyene samler seg rundt fjelltoppen.
For å se litt nærmere på stemningen Opdahl skaper i bildene, kan vi se på det samme bildet både lite og stort. Når en ser det som lite kan en se at det nesten ser ut som et fotografi, men når en ser det som stort, ser en med en gang malestrøkene. Her er et par eksempel. En kan se det enda sterkere i det andre eksempelet.
Ørnulf Opdahls malerier bærer preg av romantikken. Vi kan se at han tydelig har hentet inspirasjon fra maleren Turner. Vi kan også se at han har blitt inspirert av barokkens store kunstner; Rembrandt.
Utenom landskapet har han også deltatt som toktkunstner i et MAR-ECOprosjekt i 2004 ved navnet "Dypere enn lyset". I denne utstillingen stilte han ut bilder av dyr fra den undersjøiske verdenen, blant annet en blekksprut som han malte i dens eget blekk.
