Edward Munch

Edvard Munch er en verdensberømt norsk kunstner, som spesielt kan settes under den ekspresjonistiske stilen. Vi fikk i oppgave å analysere et bilde av Munch, og da valgte jeg ”Golgata” eller ”Korsfestelsen” som det heter på norsk. Jeg valgte dette bildet på grunn av ansiktsuttrykkene til personene i bildet, og jeg håper at jeg vet mer om disse uttrykkene når jeg er ferdig.

Hva ser vi i bildet?

Først og fremst er det tydelig at bildet illustrerer en korsfestelse. Korset og den som er korsfestet befinner seg nesten i midten av bildet. I forgrunnen er det mange mennesker. Noen av dem ser mot korset, men de helt fremme ser mot oss, eller til siden. I bakgrunnen kan vi se et hav med en oval horisontlinje. Det er også noen fjell/øyer i bildet. Den ene er helt til høyre i bildet og er kuttet i rammen. Den andre er til venstre for den korsfestede personen. Den tredje er helt til venstre og blir også kuttet i rammen. Det er vanskelig å se hva den tredje egentlig er, men jeg tror det er en fjellvegg.

Menneskene som står bakerst ser ut som om de blir dratt bakover i bildet, men denne effekten kan også se ut som landskap, at det som ser ut som dratte ansikter og kropper egentlig er bakken i bakgrunnen.

I bakgrunnen består fargene av blå og mørk grønn, og i skyene er fargen rød og rosa. Personene i bildet har varme farger i ansiktet, men klærne de har på seg er sorte, blå eller brune. Helt til høyre er det noen personer som har hvite ansikter og sorte klær. Disse skiller seg litt ut i fra de andre, og har en tydelig avgrensing samtidig som de passer bra inn i komposisjonen og folkemengden. Det er så mange ansikter i bildet, at det danner et stort felt med varme farger; gul og rød, og disse fargene blir tatt opp igjen i skyene, og i den korsfestede personen. Selv om store deler av bildet har varme farger, er allikevel helhetsinntrykket kaldt og mørkt. De varme fargene skaper en kontrast til de kalde, slik at de mørke og kalde får forsterket effekt.

Farger og objekter er med på å danne det gyllne snitt i bildet, for eksempel horisontlinjen, den midterste øya/fjellet. I den store folkemengden, har Edvard også malt et tykt lag med en sort farge som skiller de fremste personene i bildet fra de andre. Myser en med øynene ser en at denne sorte skillelinja også befinner seg i det gyllne snitt. Et annet virkemiddel Edvard mest sannsynlig har brukt bevisst, er å male linjer inn mot korset. Da vi så på ”Nattverden” av Leonardo Da Vinci, så vi at alle perspektivlinjene førte inn mot øyet til Jesus. I ”Golgota” kan vi gjøre det samme. Her er det ikke perspektivlinjer vi trekker, men personer som blir dratt diagonalt inn mot korset, og hodet til den midterste personen er også formet som en trekant med spissen mot korset, og rundt hodet er det et stort mellomrom slik at linjene er tydelige.

Bildet har normalperspektiv, men den er samtidig hevet litt over bakken, for vi ser over alle personene. Perspektivet i bildet kan vi se ved hjelp av den korsfestede personen, for han er mye mindre enn de fremste personene. Utenom han, skaper også de diagonale forstrekningene av personene en illusjon av perspektiv. Vi kan også skimte at hodene bakerst i forsamlingen er mindre enn hodene framme i forsamlingen. ”Golgota” i likhet med de fleste bildene til Edvard Munch, har ikke noe realistisk fotografisk preg over seg. Alt er stilisert i stor grad, og malestrøkene er tydelige. Det er derfor ikke like lett å si noe om belysningen, men ut i fra det jeg ser, virker personene opplyst, og ellers viser himmelen tegn til at det er natt.

En dypere analyse av bildet

Det er forskjellige ansiktsuttrykk i bildet som skaper en stemning og følelse. Ansiktsuttrykket til den korsfestede virker overrasket, og blikket hans er vendt mot forsamlingen rundt. I folkemengden kan vi se både triste, sørgende ansikter, og noen som ler og smiler. De som ler og smiler får et ondskapsfullt preg over seg. Den midterste personen i folkemengden, den som er tydeligst, har et oppgitt uttrykk. I helheten vil jeg si at det er ansiktsuttrykkene som er mest med på å skape stemning i bildet. Utenom ansiktene har også fargene en viktig rolle; den mørke nattehimmelen som står i kontrast til de opplyste, varme ansiktene. Måten Munch har malt på, er også med på å skape stemning; de uklare linjene som bøyer og strekker seg. Dette er noe som gjentar seg i de fleste av maleriene hans.

En legger først merke til korset med den korsfestede, for det er plassert nesten i midten av bildet og ganske langt oppe, og bak korset er den mørke nattehimmelen som framhever den lyse kroppen som henger på korset. Det står på en måte litt opplyst for seg selv. Personene i forgrunnen blir også fort lagt merke til, for som sagt er disse også opplyst, og i teorien er det oransje som fargen en legger merke til først.

Når jeg ser på bildet, legger jeg først merke til den korsfestede, og så kikker jeg ned mot forsamlingen hvor det er blandede uttrykk, deretter legger jeg merke til uttrykket til den korsfestede. Nå begynner jeg å tenkte på hva uttrykkene betyr, og dette har jeg en liten teori om;

I følge denne siden har Edward Munch malt seg selv i dette bildet. Han er et symbol på den forlatte og utstøtte kunstneren. Uttrykkene skal kanskje symbolisere hvordan menneskene reagerer på kunsten til Munch, og hvordan de fornekter den.